1. Vannkvalitetsforhold
Hardhetsioner: Kalsium, magnesium og andre ioner er tilbøyelige til å danne kalsiumkarbonatbelegg, som blokkerer membranporene. I ett tilfelle, når ingen avleiringshemmer ble tilsatt, sank avsaltingshastigheten til et system med en gjenvinningsgrad på 75 % med 40 % etter ett års drift.
Organisk materiale og kolloider: Når SDI (forurensningsindeksen) overstiger 2,5, øker trykkforskjellen i mikrofilteret, noe som resulterer i at begroingslaget på membranoverflaten blir tykkere.
Mikroorganismer: For systemer som ikke desinfiseres regelmessig, kan det totale antallet bakterier i det produserte vannet nå 104 CFU/mL, noe som akselererer membrannedbrytning.
2. Driftsledelse
Restklorkontroll: Hvis det aktive karbonet er mettet eller doseringspumpen svikter, overskrider restklorkonsentrasjonen 0,1 ppm, noe som kan oksidere membranmaterialet.
Trykksvingninger: Hyppig start-stopp fører til mekanisk utmatting av membranelementet. I et prosjekt ble membrankrøllelaget separert på grunn av plutselige trykkendringer, noe som forkortet levetiden med 60 %.
Rensestrategi: Når den kjemiske rensesyklusen er for lang (mer enn 3 måneder), stivner begroingslaget og må rengjøres med en høyere konsentrasjon av syre, noe som skader membranstrukturen.
3. Systemdesign
Tilpasningsgrad for forbehandling: I et system uten sikkerhetsfilter påvirker store partikler membranoverflaten direkte, og i ett tilfelle ble membranelementet skrotet på 6 måneder.
Innstilling for gjenopprettingshastighet: En høy utvinningsgrad (som 90 %) krever en avleiringshemmer, ellers vil LSI (Langelier-indeksen) overstige standarden og skalaen dannes lett.